Heksa mi... dvs katten...

Blir stadig imponert over Heksas evne til å lage oppstyr rundt meg. Som dere vet er hun katten min, blir 7 år i Oktober, og hun er skipskatt. Dvs hun har 7 klør på hver pote.
Hun er selvsagt kjempesøt, og derfor også uhelbredelig bortskjemt. Får hun det ikke som hun vil, kan hun være som en trassen unge, og finner på både det ene og det andre for å få min oppmerksomhet.

I det siste har dette pågått spesielt tidlig på morgenen, da den lille kroppen våkner fra tronen sin (sin egen lenestol, ekstra bløt med tepper og puter i må vite), og magen rumler. Det er bare det, at dette skjer gjerne før klokka har slått 6 om morgenen! Det er jo helt umenneskelig tid å stå opp på, men helt klart vanlig for frk. katt... Da begynner det med at hun krabber opp på brystkassen min, nistirrer meg i senk... og funker ikke det, så mjauer hun høyt og brutalt. Da våkner selvsagt matmor med sjokk og gløtter forskrekket med øynene... Men da er Heksa bare søt og snill og maler i lange baner, mens hun legger seg ned for å bli bedåret og klødd under haken. Sukk, den som bare kunne vært katt.
Nå har det seg sånn at jeg ikke lenger faller for denne teknikken, og med litt klapp og kos så sovner jeg godt igjen. Da går Heksa over til fase to... løpe rundt på gulvet og lage mest mulig lyd. Hun er for eksempel espert i å late som om hun graver på gulvet for å gjøre fra seg, men selvsagt gjør hun ikke det, hun vil bare at jeg skal ut-av-sengen-for-å-sjekke... Og det gjør jeg så klart.. gang på gang... Ok, så da funket ikke det heller... hva nå da?
Jo... da spiser vi yndlingsblomsten til matmor... Den smaker så godt, og jeg er en sulten katt tross alt. Knask og gnafs... Så er det tramping i gulvet fra matmor og jeg gir opp det også... Men nå må hun da snart være våken nok? Ok... traske over tastaturet på pc'en slik at den lager pipelyder... om og om igjen... nei... hmm... plastpose på gulvet fra shoppingen i går? Den lager iallfall masse lyd... så setter frk. katt seg der og slår på den med poten, graver og krasler, og nistirrer på sitt sovende menneske som gløtter forsiktig på øynene og stønner... Ja greit... greit... du skal få frokost!
Og da blir det fart på sakene, så fort ut døra og ned trappen at hun snubler i trinnene og lander i en ball ved matskåla... Står utolmodig og venter i gangen, med begge forpotene på glassdøra inn til kjøkkenet for å være heeelt sikker på at matmor faktisk henter mat!
Så ble det frokost til slutt, og matmor koker seg kaffi og rusler opp for å sjekke email og blogger og det passer perfekt, for ingen steder er som matmors fang til å hvile frokost på...

Noen ganger... tror jeg det er jeg som er kjæledyret til Heksa... he he...Men man er og blir ett kattemenneske, og livet er ikke det samme uten myke poter, kaffi smakstilsatt med kattehår og kattepotemasasje...